Rester kan bli til spennende retter (foto: Matprat, Margrethe Meyer).

Dårlig samvittighet av å kaste mat

18.10.2010

Oslo (NW): Vi får dårlig samvittighet av å kaste matrester. Likevel kommer nordmenn til å kaste mat for nær ti milliarder kroner i år.

- Et flertall av befolkningen sier de får dårlig samvittighet av å kaste mat med tanke på miljøet, forsøpling og matmangel andre steder i verden, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Godt voksne misliker mest å kaste matrester, mens unge er redd for å spise mat som ikke er fersk, viser en ny undersøkelse Synovate har gjort for Matprat. Samtidig viser beregninger fra Østfoldforskning at vi kaster 25 prosent av all maten vi kjøper. Matavfall er den typen avfall som har økt mest i Norge de ti siste årene.

Nær seks av ti sier de får dårlig samvittighet for miljøet når maten går i søpla. Kvinner er mest bekymret for miljøet, og for matmangel i andre land.

- Mye av maten går i søppelbøtta fordi folk er usikre på hvor lenge maten holder seg. Én av tre sier de ikke vet hvor lenge mat holder seg i kjøleskapet. Unge vet minst om holdbarhet og kaster derfor mye fullt spiselig mat, sier Kringlebotn.

Én av fire er usikker på om maten kan spises etter datostemplingen er gått ut.

- Vi blir stadig mer velstående, men folks kunnskap om matlaging, holdbarhet og oppbevaring av mat er dårligere enn før, sier Kringlebotn.

Hun mener matopplæringen i skolen må styrkes. Opplysningskontoret for egg og kjøtt har laget en egen oppskriftsbrosjyre der rester inngår som ingredienser i nye og spennende retter.

- Å lage mat med rester kan være morsomt. Det er også viktig matoppdragelse som setter fantasien i sving. La det gå sport i å se hva vi har i kjøleskapet og hva restene kan brukes til, sier informasjonssjef Kringlebotn.