Ragnhild har funnet lykken på Reitan gård (foto: Danny Twang).

Ekte bonderomantikk

28.06.2011

Da Ragnhild sa ja til sin Arild, fikk hun 16 kyr og en melkekvote på 140 tonn med på kjøpet.

 Ragnhild Kulbrandstad Stene (32) smiler der hun sitter i sofaen i det nybygde huset hvor hun og mannen nettopp har flyttet inn. På gulvet leker den 13 måneder gamle sjarmøren Are, og i mammas mage er det like før enda et barn ser dagens lys.

- Det var jo ikke akkurat en minus at han var odelsgutt. Men det var ikke på noen måter planlagt at jeg skulle gifte meg til en gård, ler hun.

 

Maks flaks

Ute på tunet holder Arild Stene (39) på å gjøre traktoren klar etter slåttonna. Gården er bratt, og enga kan være bløt og vanskelig å ha med å gjøre. Arild traff Ragnhild på et tidspunkt da han gjorde karriere utenfor landbruket, men for halvannet år siden tok de spranget og overtok gården.

- Hadde det ikke vært for Ragnhild, skal jeg ærlig innrømme at det ikke er sikkert at jeg ville ha tatt gården på odel. Jeg har absolutt forståelse for de som heller velger stabil inntekt og fritid. Man bør være to for å holde på med dette, slår Arild fast.

Nå jobber han på et bilverksted i Rennebu, i tillegg til å være bonde. For bonde, det er noe man er. Det er ikke en jobb. Og helst bør man altså være to.

- Det er en livsstil som man må være innstilt på å leve, og som slett ikke passer for alle. Jeg har hatt maks flaks som fikk huket tak i Ragnhild, sier Arild med et glimt i øyet.

Reitan gård er med i KSL-ordningen. Det gir en ekstra trygghet for Arild og Ragnhild. Les mer her.

 

Øker

Ekteparet har ikke ligget på latsiden etter at de overtok. Et nytt bolighus er innviet, og i tillegg har ekteparet kjøpt melkekvoter som gjør at de kan øke produksjonen på gården.

- I vinter er planen å ha 17 melkekyr, og på sikt enda noen flere. Målet er at inntekten fra gården kan bli så stor at en av oss kan ha det som fulltidsjobb. Det tror jeg er en realistisk målsetting, mener Ragnhild.

Selv jobber hun som veterinær i tillegg til gårdsdriften. Det blir hektiske dager når det skal stelles i fjøset både morgen og kveld. Lille Are er som regel med i fjøset, i alle fall om morgenen.

- Det er hektisk, ja, og det hadde nok ikke godt uten god hjelp fra foreldrene til Arild. På sikt må vi finne en løsning som gjør at vi ikke er så avhengige av andre mennesker for å få dagene til å gå i hop.

 

Perfekt

Det er tid for formiddagsmat, og på kjøkkenet diskes det opp med rundstykker og jordbærkake. ”Storbonden” Are pludrer rundt, tydelig fornøyd med å bli servert smoothie.

- Jeg tror det vil bli helt supert å vokse opp på en gård, spesielt nå når han snart får en søster. Jeg tror de får tilført mye som andre barn går glipp av. Nærheten til dyr, for eksempel. Eller det å bli vant til å ta i et tak når det trengs. Perspektivene blir annerledes når man vokser opp på en gård.

Ragnhild har selv ikke tråkket sine barnesko blant traktorer og melkespann. Den første skikkelige kjennskapen til landbruket fikk hun under en praksisperiode i forkant av veterinærstudiet. Siden den gang har hun vært hekta på kyr. Spørsmålet er naturligvis om bonderomantikken har stått til forventningene. Ragnhild skjenker i kaffe, og svaret kommer kjapt.

- Det har egentlig det, selv om det er hektisk og vi føler at vi aldri blir ferdige med det vi har tenkt. Vi er jo i etableringsfasen, i alle betydninger av ordet, men for meg er dette et perfekt liv.

Artikkelen er tidligere publisert i NYT NORGE-magasinet (2010).