I Nyt Norges våronn-skole, del 1, får du vite litt mer om slikt som pløying, harving, fresing – og gjødsling!
Hvordan gjør egentlig bonden jorda klar til bruk?
– Først er det viktig å si litt om når onna skal begynne. Det handler om samspill med naturen, sier Tom Roterud.
Tom er fagsjef i KSL (Kvalitetsystem i Landbruket), og har gått med på å gi oss kjempekjapp gjennomgang «for dummies» av vanlige våronn-aktiviteter.
– Du må begynne når jorda er lagelig, sier Tom.
–Ikke for tørr, ikke for våt. Begynner du for tidlig, er jorda for våt. Du kan ikke bare kline og kjøre. Hvis bonden har kjørt på for våt jord, så får du jordpakking. Da trives ikke planter, de får ikke næring. Begynner du for seint, særlig i leirjord, så blir det for hardt og småsteinete. Her må bonden passe på og være klar.
− Onna er samspill med naturen, vet du. Og det gjelder å være nøye. Du høster det du sår!
Pløying og harving
Skal du dyrke i jord, må den være passe luftig, og du vil sjølsagt ikke ha ugras i jorda. Det vanlige er derfor å pløye for å bli kvitt rotugras.
Plogen er, på sett og vis, store blader du drar etter traktoren for å snu jorda og de øverste lagene opp ned så du kan «starte på nytt». Noen pløyer om høsten, andre om våren, noen hvert år, andre sjeldnere. Noen sverger til landbruk uten å pløye, «No till-farming», og mener pløying gjør for store omveltninger for økologien i jordlagene.
Harven har skarpe blader som du drar over jorda for å krafse bort ugress, sørge for luft nedi jorda og fine så-bed. Den krafser jorda, men snur ikke om på den og går ikke like djupt som en plog. Har du pløyd, er det vanlig å harve etterpå. Du harver rett før du skal så. Har du pløyd, må du harve etterpå for å få til et godt bed å så i – uten store jordklumper.
Møkk – bondens gull!
Gjødsel: Planter og vekster trenger «mat» når de skal vokse. Derfor gjødsler vi jorda. Det er vanlig å bruke husdyrgjødsel, gjerne der det skal dyrkes gras (fôr til husdyr) og korn. Du har sikkert kjent lukta? Husdyrgjødsel er en flott måte å bruke «rester» fra dyrehold som ressurs. Ikke rart vi kaller møkk for bondens gull!
Kunstgjødsel/Mineralgjødsel: Er kjemisk framstilt plantenæring. De fleste typer mineralgjødsel inneholder en blanding av nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K) , eventuelt innslag av av kalsium (Ca), svovel (S),Magnesium (Mg) eller Bor (B). Mineralgjødsel kan være både tørr og flytende. I økologisk landbruk brukes kun husdyrgjødsel, ikke mineralgjødsel. Les mer om det her!
Bønder som har sau bruker gjerne talle som gjødsel, det samme gjør ofte bønder som har ammeku. Hva er talle? Jo, når dyra står i fjøset om vinteren, er det vanlig å legge lag med halm der de står. Dyra står i halmen og gjør fra seg i den. Halmen – og møkka – samles opp, og kan så skuffes ut på jordet om våren som finfin næring til jorda.
Gjødselkum og gjødselpumpe: Mange husdyrfjøs i dag har en stor kum enten i kjelleren på fjøset eller ved siden av fjøset hvor de lagrer gjødsel. Når møkka skal brukes, setter man på ei pumpe med arm som rører fart i gjødsla slik at den blir mer tyntflytende. Møkka kan få ganske så god fart på seg, ja, det er litt som å se på en kjempestor kjøkkenmaskin! Møkka pumpes så over i en….
Gjødselspreder: Noen slynger møkka ut over jordet – her kan spruten bli riktig høy. Andre modeller har slangesystem med slanger som går ned til jorda og spruter møkka ut helt nede på grasnivå.
Fres, duk – og mer i neste vers!
Fres: Skal du dyrke grønnsaker, er det kjekt å frese jorda. Fresen lager spor og høye ranker/bed som du kan så eller plante i. Har du sett sånne djupe spor på jordet som ligner kvikk lunsj? Da har du sett spor fra en drillfres. I de høye bedene får du gode, varme vekstforhold til grønnsaksplanter. Mange legger en…
Fiberduk oppå plantene etter at de har sådd. Du har kanskje sett slike hvite duker? Det er lurt: Duk bidrar til varme, og grønnsaker som kålrot og gulrot slipper unna insekter som kålrotflue. Slik kan bonden slippe å bruke plantevernmidler – duken gjør jobben!
Trommel: En trommel går – som regel – oppå jorda og pakker den akkurat passe tett etter at du har sådd slik at frøene ligger lunt og godt.
Vil du vite mer om hva bonden gjør når han tar jorda i bruk – altså planter, sår eller setter?
Mer om dette kommer i Nyt Norges våronn-skole, del 2!