Havre er en av våre viktigste og mest kjære råvarer. Denne hardføre kornarten har høyt næringsinnhold, er naturlig glutenfri og kan brukes til langt mer enn bare grøt. Velger du norsk havre, bidrar du til å forsyne Norge med mat nå og i fremtiden.
Slik bruker du havre i hverdagen
Havre er allsidig, næringsrik og rimelig. Det er en ressurs vi i Norge har mye av, og det er mange gode grunner til å spise mer av det.
De fleste kjenner havre fra grøt, bakverk og smoothies, men visste du at havre også fungerer ypperlig i middagsretter? Havregryn gir god tekstur og binding i alt fra kjøttkaker og burgere til vegetarretter. Det er en enkel måte å gjøre middagen sunnere og mer fiberrik på.
Vegetartips: Oppskrift på havrebiffer med brokkoli og bønner
Oppskrift: Saftig burger med havregryn finner du her
Derfor er havre sunt
Havre er en næringsbombe! Den inneholder ca. 12 % protein, sunt fett og komplekse karbohydrater som gir varig energi.
Det som virkelig gjør havre til en helsehelt, er det høye innholdet av kostfiber (ca. 11 %). Havre er spesielt rik på betaglukaner, en type fiber som har dokumentert effekt på å redusere kolesterolet og jevne ut blodsukkeret. Fiberet bidrar også til en god tarmfunksjon og kan redusere risikoen for tarmkreft.
Havre gir deg med andre ord både rask energi og en metthetsfølelse som varer lenge.
Hva er forskjellen på grynene?
I butikken finner du havre i mange former. Her er en rask guide:
- Havremel: Finmalt havre som passer ypperlig til å gjøre vafler, pannekaker og brød grovere.
- Store havregryn: Dette er hele havrekorn som er valset flate. De krever litt lengre koketid enn lettkokte, men gir mer tyggemotstand og struktur i bakst.
- Lettkokte havregryn: Dette er store havregryn som er kuttet i mindre biter før de valses. De koker raskere opp og gir en jevnere grøt.
- Steel cut (kuttet havre): Dette er hele havrekorn som er kuttet med kniv (ikke valset). De krever lengst koketid, men gir en fantastisk, «nøtteaktig» tyggemotstand.
Norsk havre – hardfør og bærekraftig
Da havren kom til Norge for 2500 år siden, ble den først sett på som ugress. Heldigvis oppdaget vi raskt hvilken ressurs dette er!
Havre er en nøysom plante som trives godt i det norske klimaet. Den tåler mye regn og kan dyrkes i kald og sur jord der andre kornarter sliter. Dette gjør at vi kan dyrke havre i store deler av landet.
Vi produserer nesten 300 000 tonn havre i året, noe som gjør oss selvforsynte på dette matkornet. Likevel går kun en liten andel (rundt 11 %) til menneskemat – resten blir dyrefôr. Her er det et stort potensial for å spise mer norsk mat!
Gode grunner til å velge havre
Sammen med Opplysningskontoret for brød og korn jobber vi for å fremme havre i det norske kostholdet. Se etter Nyt Norge-merket på havrepakken. Da støtter du den norske bonden og velger en råvare som er:
- Smakfull
- Matsikker
- Næringsrik
Les mer om de andre norske kornartene:
Vanlige spørsmål om havre
Havre er i utgangspunktet naturlig glutenfritt. Men, fordi havre ofte dyrkes, transporteres og males på samme steder som hvete, bygg og rug, kan vanlige havregryn inneholde spor av gluten. Har du cøliaki, må du derfor se etter havregryn som er merket «glutenfri». Disse er produsert helt adskilt fra andre kornarter.
Ja, havregrøt er en av de sunneste frokostene du kan spise. Det gir deg masse fiber, proteiner og langvarig energi. Kok den gjerne på melk for ekstra proteiner og kalsium, eller vann for en lettere variant.
Ja, det er helt trygt å spise havregryn rå, for eksempel i müsli, kjøleskapsgrøt (overnight oats) eller smoothies. Næringsstoffene tas godt opp i kroppen også uten koking.
Betaglukaner er en type vannløselig kostfiber som finnes rikelig i havre og bygg. De danner en gelé i tarmen som kan bidra til å senke kolesterolet i blodet og dempe blodsukkerstigningen etter et måltid.
Norsk havre er dyrket med lite bruk av plantevernmidler sammenlignet med mange andre land. Ved å velge norsk utnytter vi ressursene våre best mulig, opprettholder selvforsyning og støtter norske arbeidsplasser.
