Hvete er den kornarten vi spiser mest av i Norge. Den er uunnværlig i alt fra brød og boller til pasta og pizza. Takket være dyktige bønder og ny forskning, kan vi nå bake med mer norsk mathvete enn noen gang før.
Slik bruker du hvete i matlaging
Hvete er utrolig allsidig. Den milde smaken og de unike bakeegenskapene gjør den til en favoritt på kjøkkenet. Det er glutenet i hveten som gjør at gjærbakst hever seg og blir luftig.
Men hvete er mer enn bare mel! Du kan bruke hele hvetekorn i middagsretter som et kortreist alternativ til ris eller pasta. Det gir god tyggemotstand og en nøtteaktig smak.
- Baketips: Oppskrift på fint surdeigsbrød
- Middagstips: Lun kyllingsalat med hel hvete og spinat
Hva er forskjellen på meltypene?
I butikken finner du hvete i mange varianter. Her er en rask guide til hva som er hva:
- Siktet hvetemel: Her er skallet og kimen fjernet, slik at kun den hvite kjernen er igjen. Det gir lette og luftige bakverk som loff, boller og kaker.
- Sammalt hvete: Her er hele kornet (både skall og kjerne) malt sammen. Det finnes i finmalt og grovmalt utgave. Jo grovere mel, desto mer fiber og næring.
- Fullkornshvete / Helkorn: Hele hvetekorn. Disse må bløtlegges (gjerne over natten) eller kokes før de brukes i brøddeig, ellers blir de harde.
- Hvetekim: Den mest næringsrike delen av kornet («embryoet»). Rik på E-vitamin, jern og B-vitaminer.
- Kruskakli: Dette er skallet på hvetekornet. Det er svært fiberrikt og supert for fordøyelsen.
- Semulegryn: Den innerste, hardeste delen av hvetekjernen som er grovmalt. Brukes klassisk i semulegrøt og puddinger.
- Spelt: En urgammel slektning av hveten. Mange opplever at spelt har en litt annen smak og bakeevne, men det inneholder også gluten.
Norsk mathvete – en suksesshistorie
Hvete er verdens mest dyrkede plante målt i areal. Den har en viktig plass i kulturer og religioner over hele kloden.
I Norge har vi tradisjonelt importert mye av mathveten vår fordi klimaet vårt har gjort det vanskelig å dyrke hvete med god nok bakekvalitet (høyt nok proteininnhold). Men dette har endret seg!
Takket være sortsutvikling og dyktige kornbønder, produserer vi nå mathvete av høy kvalitet selv i nordiske forhold. I gode år kan vi være nesten selvforsynte med mathvete.
Målet er 90% norsk andel
Vi samarbeider med Opplysningskontoret for brød og korn gjennom Matkornpartnerskapet. Målet er ambisiøst: Vi skal øke andelen norsk mathvete i melet vårt til 90 % innen 2030.
Når du velger mel og brød med Nyt Norge-merket, støtter du denne jobben. Du bidrar til norsk matberedskap, levende bygder og et bærekraftig landbruk.
Les mer om de andre norske kornartene:
Vanlige spørsmål om hvete
Ja, spesielt fullkornshvete (sammalt mel) er sunt. Det er en viktig kilde til kostfiber, proteiner, B-vitaminer og jern i det norske kostholdet. Siktet hvetemel gir rask energi, men mindre næring enn de grove variantene.
Ja, hvete er den kornarten som inneholder mest gluten. Det er nettopp glutenet som gir hvetebakst den fantastiske evnen til å heve og bli luftig. Personer med cøliaki må unngå hvete helt.
Høsthvete sås om høsten, overvintrer under snøen og høstes neste sommer. Vårhvete sås om våren og høstes samme høst. I Norge dyrker vi mest vårhvete til mat, da den ofte oppnår best bakekvalitet (proteininnhold) i vårt klima.
Ikke nødvendigvis. Spelt og hvete er svært like næringsmessig. Noen opplever at de tåler spelt bedre enn moderne hvete, men vitenskapelig sett er forskjellene små. Begge deler inneholder gluten.
Bakeevnen i hvetemel avhenger av proteinkvaliteten. I år med vanskelig vær (mye regn eller tørke) kan det norske kornet få lavere proteinnivå. Da blander møllene inn importert, proteinsterk hvete for å sikre at du får et mel som hever godt hver gang du baker.
