Hvorfor skal vi bry oss om selvforsyning?
Se for deg at du skal på butikken for å handle. Det er tomt for melk, kjøtt og mel. Alle landets melkebønder har sluttet å produsere melk og kornåkrene er erstattet av kjøpesentre og boligområder. Grunnet klimaendringer er det tørke og matmangel i Europa, og vi har ikke mulighet til å importere basisvarer vi tar for gitt.
Dette tenkte eksempelet er ikke så fjernt fra virkeligheten, og kan bli en realitet i et Europa preget av krig, klimaendringer og strømkrise. Maten som er rimelig å importere i dag kan vi ikke være sikre på at vi får kjøpt i morgen. Hvis vi klarer å produsere mest mulig av maten vi spiser selv er vi mindre sårbare i kriser. Et eksempel som er høyst aktuelt dreier seg om Europas kornlagre. Økt norsk matkornproduksjon vil både gjøre oss mindre sårbare i Norge, men vil også bidra til mindre press på Europas kornlagre.
Trenger vi egentlig norsk matproduksjon?
Vi er ikke selvforsynte i Norge på annet enn fisk. I 2020 hadde vi en selvforsyningsgrad på 46%. Det ønsker et bredt flertall på Stortinget at vi øker. Da må vi både produsere mer mat over hele landet, og vi som forbrukere må etterspørre mer norsk mat i butikken. Velger vi den norske agurken og de norske tomatene i stedet for å velge de importerte kan norske veksthus øke produksjonen og vi vil trenge mindre importert tomat for å dekke behovet.
Hvordan kan du bidra til norsk selvforsyning?
Det viktigste vi som forbrukere gjør er å etterspørre norsk mat i butikken. Her får du fem tips til hvordan du kan bidra til økt norsk selvforsyning:
- Bytt ut importert ris med norsk bygg
I Norge har vi gode forutsetninger for å dyrke bygg, men vi spiser kun 3000 tonn bygg i Norge. Det er under 1% av det vi dyrker. Potensialet for å øke bruken av bygg i norsk kosthold er stort. Green house peker på at bygg vil være en viktig beredskap i Norge i krisetider.
Vi kan enkelt tidoble bruken av bygg i norsk kosthold. Hvis vi erstatter halvparten av den importerte risen med norsk bygg kan vi øke bruken med 16 000 tonn. Bruker vi mer bygg i grøt og bakst er vi raskt oppe i en tidobling. Her finner du gode oppskrifter på byggrynsgrøt og byggbrød. - Velg norsk mat i sesong
I Norge har vi en kort vekstsesong, og en høysesong for norsk frukt og grønt som varer fra juni til september. Vi har gode tradisjoner for vinterlagring av grønnsaker i Norge, og enkelte sorter er vi tilnærmet selvforsynte av hele året. Dette gjelder blant annet potet og rotgrønnsaker som gulrot, beter, sellerirot, pastinakk og persillerot. Vi har også norsk hodekål i markedet hele året. - Velg tomat og agurk fra klimavennlige norske veksthus
En vanlig misforståelse er at klimaforholdene gjør Norge uegnet for veksthusproduksjon. Tvert i mot et slik at Norge har noen av verdens beste forutsetninger for å drive miljøvennlig produksjon av grønnsaker i veksthus. Vi har naturlig mye lys store deler av året og en relativt stabil temperatur, spesielt på kysten (NIBIO).
I Norge brukes nyttedyr for å bekjempe skadedyr. Nyttedyr erstatter eller minimerer bruk av plantevernmidler i norske veksthus. Nyttedyrene spiser små innsekter og organismer som ellers ville skadet plantene. Dette kalles biologisk bekjempelse av skadedyr ved at en bruker skadedyrenes naturlige fiender i stedet for kjemikalier. Snyltevepsen er et eksempel på et nyttedyr som allerede finnes i norsk natur som brukes i norske veksthus med stor suksess. - Velg kjøtt fra norske beitedyr
Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. Det betyr ikke at vi skal spise mer kjøtt. Norske kostholdsråd bør følges, men vi kan erstatte mer av det importerte kjøttet med norsk kjøtt. I Nord-Norge er det mye ubenyttet utmark, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor (NIBIO). - Se etter Nyt Norge i butikk
Nyt Norge er det offisielle opprinnelsesmerket for norsk mat og drikke. Merket gjør det enkelt å velge norsk mat og drikke i butikk. Nyt Norge garanterer at råvarene er norske, er produsert og pakket i Norge og at bonden har fulgt strenge norske regler.