Poteten er en hverdagshelt som historisk sett har hjulpet oss gjennom hungersnød. Men hvordan bør du lagre poteten, egentlig? Og hvorfor bør du ikke spise grønne poteter?
Poteten er en hverdagshelt
Det dyrkes over 300.000 tonn poteter i Norge hvert år, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Slik sett kan vi vel ikke kalle den eksklusiv, la oss heller kalle den en hverdagshelt! Nå er det jo kommet mange nye, spennende norske sorter potet også, så hvorfor ikke bruke to minutter på å lære litt mer om den norske poteten? Alltids kjekt å kunne underholde med litt potetfakta ved middagsbordet! Nederst i artikkelen finner du enkle og gode potet-oppskrifter fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Vi har spurt forsker Eldrid Lein Molteberg ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) om litt potetfakta. Her er nesten alt om poteten:
Hva skal jeg gjøre dersom potetene er grønne?
Grønne poteter bør ikke spises. Når potetene får lys på seg (sollys eller lampelys) utvikles både solanin og klorofyll. Klorofyll er et helt ufarlig fargestoff, mens solanin er giftig for mennesker og dyr. Svak grønnfarge på hele poteten («butikkgrønt») er like skadelig som poteter med grønne flekker.
Hvordan skal poteter lagres?
Potetene må lagres mørkt, for ikke å få grønnfarge. De bør også lagres kjølig, gjerne i kjøleskap (ca 4 grader), slik at de ikke tørker ut eller begynner å spire. Uvaskede poteter kan lagres lenge under gode forhold, mens vaskede poteter har begrenset holdbarhet, og særlig etter jul og mot våren
Er poteter sunt?
Ja! Poteten er glutenfri og fettfattig og blant få matvarer som inneholder nesten alt kroppen trenger. Poteter inneholder ca 80% vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Samtidig har den mer av viktige næringsstoffer. Poteter er særlig en fin kilde til C-vitamin, jern og kalium. Den inneholder også fiber, en rekke B-vitaminer og mineraler og lite, men allsidig sammensatt protein.
Hvorfor tror mange at potet ikke er sunt?
Bakgrunnen er at stivelse kobles til blodsukkerstigning og risiko for diabetes. Tørrstoffet i potet består for en stor del av stivelse. I ren og konsentrert form gir denne relativt sterk stigning i blodsukkeret (høy GI=glykemisk indeks). Melne poteter mer enn stivelsesfattige, og nykokte poteter mer enn kalde poteter. Den praktiske effekten på blodsukker – den glykemiske belastningen – av potet er likevel nokså begrenset. Det skyldes potetens høye vanninnhold, og at poteten oftest spises sammen med fett, proteiner og fiber, som forsinker blodsukkerøkningen. Helsedirektoratet har derfor full dekning for å anbefale poteter som del av et variert kosthold!
Hvor viktig er potet som matplante og hvor kan den dyrkes?
Potet er verdens tredje viktigste matplante, og dyrkes i omtrent samme omfang som mais. Det er bare hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet. Potet er den matveksten som dyrkes i flest land i verden (over 100). Potet er også den matplanten som øker mest i dyrking, og da særlig i Asia og Afrika. Kina produserer mest potet av alle land i verden.
Hvor kommer poteten opprinnelig fra, og hvor lenge har den vært dyrket i Norge?
Poteten kom fra Sør Amerika til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet. Den kom til Norge for omtrent 250 år siden, ca 1750.
Dyrkes det mange ulike sorter i Norge og brukes de samme sortene til alt?
På den norske sortslista finnes rundt 100 sorter, men bare ca 30 av disse dyrkes i noe særlig omfang. Mange er spesialsorter. For eksempel brukes Lady Claire og Bruse kun til chips og Innovator kun til pommes frites. Det brukes også egne sorter til tidligpoteter, som Juno, Solist og Arielle, og til ferdigskrelte poteter (eks Fakse ). De største matpotetsortene er Mandel og Asterix, men det dyrkes også Folva, Beate, Mandel, Gulløye og nye sorter som Hassel og mange andre til mat.
Hva skjer med potetene som ikke kan brukes til mat?
Poteter som ikke har god nok kvalitet til det de var tenkt til, kan for eksempel brukes til potetmel, dyrefôr eller sprit. All norsk akevitt er laget av potetsprit.
Hva er integrert plantevern?
Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.
Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet. Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systemateisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.
Her er de viktigste prinsippene
- Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
- Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere).
- Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
- Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
- Integrert plantevern nytter! I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Erland 1997)
Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO