I Norge dyrker vi i hovedsak bygg, havre, hvete og rug. Vi dyrker mest bygg og vi dyrker nest mest hvete. Hvete er kornsorten vi spiser mest av i Norge. For 30 år siden importerte vi all mathveten. Takket være dyktige forskere og kornbønder nærmer vi oss 80% norskandel på mathvete med mål om at andelen skal stabilisere seg på 90%.
Oljevekster er planter som dyrkes først og fremst for å utvinne olje fra frøene. De vanligste oljevekstene i Norge er raps og rybs, og oljen brukes blant annet til matolje, margarin og fôr. Oljevekster er viktige både for matproduksjon og som en del av et variert landbruk.
Kornsorter i Norge
Norske kornbønder dyrker mest hvete og bygg, og vi spiser mest hvete og havre. I 2021 ble det dyrket til sammen 1,2 millioner tonn korn og av dette var 268 600 tonn hvete. Det er hovedsak mathvete som importeres. Bygg, havre og rug er vi nokså selvforsynte av.
Holder norsk korn høy nok kvalitet til baking?
Det korte svaret er ja! Det til tross for at vi importerte all mathveten vi brukte i Norge helt fram til 1970-tallet. Aktørene i verdikjeden for matkorn og planteprotein dannet sist sommer et partnerskap som har satt 90 prosent egendekning av matkorn som ambisjon mot 2030. For å styrke konkurransekraften mot import av «bake-off» og halvfabrikata, vil produktutvikling, innovasjon og markedsføring bli viktig ved høy norskandel i melet.
Proteinsterke hvetesorter
De siste årene har norske kornprodusenter hatt stor suksess med produksjonen av proteinsterke hvetesorter som mirakel og betong. Tidligere har det vært nødvendig å importere proteinsterk hvete for å sikre matkvalitet. Nye proteinsterke sorter endrer dette, men det vil fremdeles kreve produksjon av ulike hveteklasser med ulike proteinkvaliteter for å sikre stabile melblandinger. Les mer om ambisjonene for matkornpartnerskapet her.
Bytt ut ris med bygg
Bygg fortjener en større plass i norsk kosthold. Vi spiser kun 3000 tonn bygg i året som er under 1% av det vi dyrker. Potensialet for å øke bruken av bygg er stort. Økt bruk av bygg i norsk kosthold kan blant annet gjøres ved å erstatte ris med bygg. Bygg egner seg svært godt som erstatning for ris. Rapporten Underutnytta matressursar på menyen peker på at dersom vi bytter ut halvparten av forbruket av importert ris i Norge med norsk bygg, kan vi klare å øke bruken av bygg med 16 000 tonn. Om vi også bruker mer bygg i grøt og i bakst kan ambisjonen vår om å tidoble inntaket av bygg nås.
FAQ: Alt om korn i Norge og verden
I Norge dyrkes det hovedsakelig bygg, hvete, havre og rug. Bygg er kornsorten vi dyrker mest av, mens hvete er den vi spiser mest av.
Bygg er den kornsorten det dyrkes mest av i Norge, både i volum og areal.
Norsk korn brukes til brød, grøt, bakverk, dyrefôr og ølbrygging. Hvete brukes mest til baking, bygg til grøt og fôr, havre til grøt og frokostblandinger, og rug til brød.
De viktigste kornsortene i verden er hvete, ris og mais. Disse kornsortene utgjør hoveddelen av verdens matforsyning. Andre viktige kornsorter globalt er bygg, havre, rug, sorghum, hirse og durra.
Alle kornsorter har sunne egenskaper, men bygg og havre regnes ofte som spesielt sunne fordi de inneholder mye fiber og betaglukaner, som er gunstig for hjerte- og tarmhelse. Fullkorn er generelt sunnest.
I 2021 ble det dyrket til sammen 1,2 millioner tonn korn i Norge, hvorav bygg utgjorde den største andelen.
Bygg har et høyere fiberinnhold og brukes mye til dyrefôr, grøt og som erstatning for ris. Rug har en litt kraftigere smak, er rik på fiber og brukes ofte i rugbrød og knekkebrød. Bygg gir mykere bakverk, mens rug gir mørkere og mer kompakt brød.
Ja, norsk korn holder høy kvalitet til baking. Moderne hvetesorter som dyrkes i Norge, har høyt proteininnhold og gode bakeegenskaper.
Bygg har et høyt innhold av fiber, særlig betaglukaner, som er gunstig for kolesterol og fordøyelse. Bygg kan brukes som erstatning for ris og i grøt eller bakverk.
Fullkorn betyr at hele kornet, inkludert kli og kim, er tatt med. Fullkorn inneholder mer fiber, vitaminer og mineraler enn siktet mel, og anbefales som en viktig del av et sunt kosthold.
Raps er en oljevekst som dyrkes for de små, svarte frøene sine. Disse frøene blir presset til rapsolje, som brukes til matlaging, baking og som ingrediens i margarin. Rapsolje har en nøytral smak og tåler høy varme, og regnes som et sunt alternativ til mange andre matoljer.
Oljevekster er planter som dyrkes for å utvinne olje fra frøene. I Norge er raps og rybs de vanligste oljevekstene. Oljen brukes til matolje, margarin og dyrefôr, og er en viktig del av et variert og bærekraftig landbruk.