I Norge er vi langt på vei selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Det produseres kjøtt av storfe, svin, lam og fjørfe. Vi har også produksjon av viltkjøtt, som rein og hjort. Svin er kjøttet det produseres mest av i Norge, foran fjørfe, storfe og lam.
Antibiotikabruk i Norge
Friske dyr trenger ikke antibiotika, og det får de heller ikke i Norge. Norge er blant landene i Europa som bruker minst antibiotika til husdyr, og det jobbes systematisk med å bekjempe og redusere sykdommer. Forbruket av antibiotika (beregnet som salg av antibiotika relatert til dyrepopulasjonen) til de viktigste matproduserende dyrene (storfe, gris, sau, geit, og fjørfe) har i perioden 2013-2021 blitt redusert med 21%, i følge NORM VET-rapporten fra 2021. Lavt forbruk av antibiotika reduserer faren for antibiotikaresistens i samfunnet.
Grunnet kaldt klima og integrert plantevern, har vi lite behov for plantevernmidler. I 2021 fant Mattilsynet ingen rester av plantevernmidler i norskproduserte matplanter til konsum. Mye av norsk kornproduksjon går til dyrefôr, og lite bruk av plantevernmidler i korn- og grasproduksjon gir lite plantevernmidler i norskprodusert fôr.
Dyktige norske bønder tar godt vare på dyra sine. Det jobbes systematisk med dyrehelse i Norge, og det er strenge regler for norsk husdyrhold.
Steinrøysa Norge er ikke skapt for landbruk
Uten sauen og kua hadde våre forfedre aldri kunnet bosette seg rundt i landet. Noen har kanskje sett det i besteforeldres fotoalbum: Gamle dagers bygdeliv med ei ku i fjøset og sauer flyende i fjellet. En liten jordflekk med poteter, så var det liv laga – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Norge gror igjen uten beitedyr
Visste du at beitende sau og ku er kulturarbeidere? Du har kanskje hørt snakk om at vi må ivareta kulturlandskapet vårt i Norge? Da snakker vi om glansbilde-idyllen som turister fra hele verden kommer for å gispe av begeistring over. Kulturlandskapet som vi har på Vestlandet og stølene i Valdres, for eksempel. Uten beitende sau og ku hadde disse områdene grodd igjen av kratt og busk. Beiting bidrar til biologisk mangfold og til et sunt og sterkt mikroliv i jordsmonnet.