På tide å takke sauen
De gir oss mat. Og klær. De er ulldottene som har vært med på å bygge landet vårt. Dessuten har de gjort oss verdensberømte.
Det er på tide å takke sauene – det vil si tygge flere av dem.
Akkurat nå har vi nemlig mye lammekjøtt på lager, et overskudd vi må spise opp. Et luksusproblem vi kan løse sammen – med kniv og gaffel!
Først verdensberømmelsen. Da snakker vi så klart om vikingtiden.
− Jeg foreslår noe fornøyelig: En nasjonal dugnad! La oss spise opp lammet sammen! Men alt dette kommer jeg tilbake til.
Sauene og vikingene
Vikingene var kanskje litt brutale, men de elsket i sauene sine!
De hadde levende ulldotter ombord da de dro på tokt med de beryktede langskipene.
Sauene var med som matpakker på seilasen og som kommende husdyr der vikingene slo seg ned. De visste jo at sauer og geiter klarer seg over alt.
Og forresten ville berserkerne ikke kommet seg utaskjærs i det hele tatt, om det ikke var for sauene. Seilene på vikingskipene var jo laget av ull.
Et fullrigget langskip på langtur krevde så stor seilføring at det tilsammen gikk med 1,5 tonn ull!
En million kvadratmeter seil. Det er hva historikere har anslått at den samlede dansk-norske flåten brukte på begynnelsen av 1000-tallet. Dette tilsvarer ull fra to millioner sauer. Alle som hadde sauer måtte bidra, det var pålagt.
Norge gror igjen uten sauen
Dyrene med ull har vært så innmari gull!
Uten sauen, og torsken, hadde våre forfedre aldri kunnet bosette seg rundt i landet
Steinrøysa Norge er jo ikke akkurat skapt for landbruk. Så småfeet ga folk kjøtt og ull – pluss varmende skinn og nærende melk.
Noen har kanskje sett det i besteforeldres fotoalbum: Gamle dagers bygdeliv med ei ku i fjøset og sauer flyende i fjellet. En liten jordflekk med poteter, så var det liv laga – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Sauer er geniale på et annet område også: De er kulturarbeidere.
Nå snakker vi om glansbilde-idyllen turister fra hele verden kommer for å gispe av begeistring for, altså om det såkalte kulturlandskapet i landet vårt. Vestlandet for eksempel. Uten beitende sauer, med litt støtte fra kuer, hadde hele herligheten grodd igjen av kratt og busk.
Beiting bidrar også til biologisk mangfold, at en type planter ikke tar helt over på bekostning av andre. Til overmål bidrar beiting også til livet under bakken, til at det er et sunt og sterkt mikroliv i jordsmonnet.
Våre tre viktigste saueraser
Det finnes rundt en milliard sauer rundt i verden. Men en sau er ikke bare en sau.
Norsk Kvit Sau
Flertallet i Norge tilhører rasen som på godt mål heter Norsk Kvit Sau, en krysning med britiske aner. Den er kjøttfull og grei, og er blitt dominerende siden 1970-tallet. Det er den du ser langs veiene på ferietur.
Gammelnorsk sau
Gammelnorsk sau likner mest på de første sauene som vi holdt oss med. De går under mange navn, som villsau, steinaldersau og utegangersau, og kjennetegnes ved at den er nokså liten, men med kraftige horn. De var nesten utdødd for noen tiår siden, men er blitt populær igjen nå.
Gammelnorsk spælsau
Gammelnorsk spælsau er en annen variant, litt kraftigere enn de som bare kalles gammelnorske. Den er et utpreget flokkdyr som passer på hverandre og lammene.
Takk til alle 2 471 676!
Alt i alt: Hvor mange sauer har vi brekende rundt i landet vårt? Siste regnestykke fra Landbruksdirektoratet, om bønders produksjonsstøtte for å ha dyr på beite høsten 2016 forteller dette:
922 007 søyer
+ 29 968 værer
+ 1 519 701 lam
= 2 471 676 dyr
Takk og takk til hver i sær. Det blir nesten en halv sau per pers. Midt på 1800-tallet var det dobbelt så mange sauer som mennesker her. Da spiste vi også mye mer av kjøttet.
Norsk lammekjøtt er alt vi vil at moderne mat skal være, bare kryss av her: Dyr med liv i frihet? Beitet i det grønne? Sunt? Kortreist? Prima kjøtt? Check, check!
Derfor er det rart vi ikke spiser mer. Lammekjøttets andel av kjøttspisingen vår er nesten halvert på 20 år, til under fem kilo i året.
For oss som bryr oss om maten vår og hvor den kommer fra er dette faktisk et luksusproblem vi har fått deisende i fanget – og som vi må løse med kniv og gaffel.
Nå er det nemlig blitt slik at vi her i sauelandet har pådratt oss et lager av uspist lammekjøtt. Et par tusen tonn, faktisk! Liggende på fryselager.
Jeg synes vi skal dra i gang en nasjonal dugnad for å få spist opp overskuddet. Det skal ikke mer til enn at hver av oss lager to ekstra lammemiddager i år – så er det gjort.
Sauebøndene gjør også sitt. Følg med i butikkene framover, der kommer du til å se nye og lettvinte varianter av lammekjøtt til en kjapp middag, for eksempel kjøttdeig og tynnskåret skav.
Det er bare å gape opp. Alle får.